| Jack Nicholson | |
|---|---|
| Født | 22. april 1937 Manhattan, New York, USA |
| 3 priser, 9 nominasjoner | |
John Joseph Nicholson ble født 22. april 1937. Furcillo. Hans far Don Rose, en mann glad av drikke var allerede gift, møtte Jack's mor, June Nicholson, en show jente, fikk henne gravid og de giftet seg begikk bigami.
Kort tid etter vielsen, forlot Don sin kone og lille Jack, som vokste opp med hans mor, hans tante og hans besteforeldre på morssiden Lorraine Ethel May og John Joseph. Jack trodde i flere år at hans besteforeldre var hans foreldre.
Han levde et svært ensom barndom. Etter fullført videregående skole, drp han til vestkysten med den hensikt å begynne i filmindustrien. Han jobbet på Metro Goldwyn Mayer som kontor gutt, og studerte skuespill med Players Ring Theater.
Etter et skuespill, kom en mann til unge skuespilleren og spurte ham om han ville være med i en film han produsererte. Hans navn var Roger Corman, og filmen heter The Cry Baby Killer (1958). Corman ble et sentralt navn til Jack Nicholson, gjennom hvem sin debut på den store skjermen i Hollywood og ble etablert gjennom det neste tiåret.
Andre filmer med Roger Corman var The Little Shop of Horrors (1960), Ravnen (1963), Ondest av alle (1963), Gangstermodet i Chicago (1967) og The Trip (1967), hvor han skrev manuset.
I 1969 ble han kjent for publikum for sin rolle i Easy Rider (1969) av Dennis Hopper, noe som skaffet ham en Oscar-nominasjon som beste mannlige birolle.
I 1961 giftet Nicholson seg med skuespillerinnen Sandra Knight. Begge ble sett sammen i Ondest av alle (1963). Sandra og Jack ble skilt i 1966 etter å ha fått en datter, Jennifer.
70-tallet var perioden fikk mes innvielse som skuespiller. Han fikk en Oscar-nominasjoner for Five Easy Pieces (1970) av Bob Rafelson, Siste tjeneste (1973) av Hal Ashby og Chinatown (1975) av Roman Polanski, og vant prisen for Gjøkeredet (1975), av Milos Forman.
I 1973 begynte han en romanse med Anjelica Huston som sluttet i 1990.
Hans suksessrike karriere på 70-tallet fikk ikke nedgang de neste tiår, og gjorde Nicholson til en av de store mannlige stjernene i filmverdenen.
Han fikk nye nominasjoner for Reds (1981), av Warren Beatty for beste mannlige birolle, Prizzis ære (1985) av John Huston for Beste mannlige hovedrolle, som han ble nominert for igjen i Jerngress (1987), med Meryl Streep og av Hector Babenco.
Han fikk Oscar Tid for ømhet (1983), for beste mannlige birolle.
Andre populære filmer dette tiåret var Ondskapens hotell (1980) av Stanley Kubrick, Postmannen ringer alltid to ganger (1981) av Bob Rafelson, I gode og onde dager (1986) av Mike Nichols, Heksene i Eastwick (1987) av George Miller, Broadcast News (1987) av James L. Brooks og Batman (1989), av Tim Burton.
De mest populære filmene på 90-tallet var Et spørsmål om ære (1992) av Rob Reiner, Hoffa (1992) av Danny DeVito, Wolf (1994) av Mike Nichols, The Crossing Guard (1995) av Sean Penn, Blood and Wine (1996) av Bob Rafelson, 'Mars Attacks!' (1996) av Tim Burton og Livets lyse side (1997), av James L. Brooks, hvor han vant sin tredje Oscar, nå i kategorien for beste hovedrolleinnehaver.
Filmografi[]
2006 -- The Departed (skuespiller: Frank Costello)
2003 -- Når du minst venter det... (skuespiller: Harry Sanborn)
2002 -- Hva angår Schmidt? (skuespiller: Warren Schmidt)
1997 -- Livets lyse side (skuespiller: Melvin Udall)
1992 -- Hoffa (skuespiller: Jimmy R. Hoffa)
1992 -- Et spørsmål om ære (skuespiller: Col. Nathan R. Jessep)
1989 -- Batman (skuespiller: Joker/Jack Napier)
1987 -- Jerngress (skuespiller: Francis Phelan)
1987 -- Broadcast News (skuespiller: Bill Rorich)
1987 -- Heksene i Eastwick (skuespiller: Daryl Van Horne)
1985 -- Prizzis ære (skuespiller: Charley Partanna)
1983 -- Tid for ømhet (skuespiller: Garrett Breedlove)
1981 -- Reds (skuespiller: Eugene O'Neill)
1976 -- Den siste magnat (skuespiller: Brimmer)
1975 -- Gjøkeredet (skuespiller: R.P. McMurphy)
1975 -- Tommy (skuespiller: The Spesialist)
1974 -- Chinatown (skuespiller: J.J. Gittes)
1973 -- Siste tjeneste (skuespiller: Buddusky)
1971 -- Kjødets lyst (skuespiller: Jonathan)
1970 -- Five Easy Pieces (skuespiller: Robert Eroica Dupea)
1969 -- Easy Rider (skuespiller: George Hansen)
Oscar[]
- Vunnet
- 1997 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Livets lyse side
- 1983 -- Beste Mannlige Birolle for Tid for ømhet
- 1975 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Gjøkeredet
- Nominert
- 2002 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Hva angår Schmidt?
- 1992 -- Beste Mannlige Birolle for Et spørsmål om ære
- 1987 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Jerngress
- 1985 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Prizzis ære
- 1981 -- Beste Mannlige Birolle for Reds
- 1974 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Chinatown
- 1973 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Siste tjeneste
- 1970 -- Beste Mannlige Hovedrolle for Five Easy Pieces
- 1969 -- Beste Mannlige Birolle for Easy Rider